For forsker og kardiolog Maria Vistnes hadde ideen om å starte et selskap ligget på lur en stund. Det måtte en mammapermisjon til for å venne seg til tanken.
– På trilleturene hørte jeg mye på amerikanske podkaster om forskere som sluttet. De sa at det tar minst et år å innse at man ikke lenger er i akademia.
I fjor høst tok hun steget og startet selskapet Klyv Therapeutics. Der jobber hun med å utvikle et nytt legemiddel for behandling av stivhet i hjertet, såkalt hjertefibrose. Dette var også temaet i Vistnes sin doktograd fra Universitetet i Oslo og Institutt for eksperimentell medisinsk forskning tilbake i 2012. Men selv om tidligere forskning danner grunnlaget for ideen, er veien til mål lang og kronglete.
– Vi tar utgangspunkt i et behandlingsprinsipp fra tidligere publisert forskning, men vi mangler selve produktene som kan realisere det – konkrete legemidler. Selv om vi har et kjemisk utgangspunkt fra tidligere programmer for andre indikasjoner, starter vi ganske fra scratch. Vi skal lage nye molekyler som treffer riktig angrepspunkt og fungerer i riktig sykdom – og så justerer og optimaliserer vi dem til de får de egenskapene vi trenger, forklarer Vistnes.
– Og hvis du skal si det enda enklere?
– Det betyr at vi må teste mange molekyler, gjøre stadig mer avanserte tester, før vi ender opp med noe som kan brukes i en ny medisin, sier hun og ler.
Heldigvis er hun ikke helt alene om å gjøre denne jobben. Hun har et internasjonalt team i sving med å produsere data i det hun kaller «det store kjemi-året 2026».
– Vi samarbeider med erfarne konsulenter og selskaper i Polen, England og India som er vant til å drive legemiddelutvikling. De leverer tjenester innenfor databasert kjemi, syntese og testing og hjelper oss samtidig å organisere arbeidet, sette strategi og tolke data. Slik kan vi rigge oss smart som et lite selskap, uten å måtte ansette mange.
Avhengig av kompetente investorer
Klyv Therapetics befinner seg i den delen av legemiddelutvikling som ofte mangler finansiering og kompetansemiljø i Norge – der du må designe, bygge og optimalisere selve molekylene før du i det hele tatt kan snakke om dyrestudier og testing på pasienter. Vistnes peker på at Norge historisk har hatt et «blind spot» i akkurat denne fasen av legemiddelutvikling.
– Mange miljøer er vant til å se prosjekter først når en kandidat allerede er klar, eller når man nærmer seg kliniske studier. Men mye av verdiskapingen – og mange av de viktigste beslutningene – skjer før det. Kapital som faktisk tåler den tidlige risikoen, er derfor helt avgjørende hvis flere forskningsfunn skal bli til behandling.
Nylig har hun fått investeringsmidler fra det nystartede fondet Aleap Ventures, som spesialiserer seg på helse- og bioteknologiselskaper i tidlig fase. De går inn med penger samtidig med Startuplabs investeringsfond og tre engleinvestorer. Tidligere har selskapet fått støtte fra Eurostars, Women TechEU, Norges forskningsråd og Regional forskningsfond Oslo.
– Hvis vi skal få flere selskaper som springer ut av forskningen i Norge er det avgjørende at fond som Aleap Ventures og Startuplab finnes og kan gå inn i tidlig fase. Den kompetansen de sitter på gjør det mulig for dem å se potensialet.
Samme mål – annet middel
Selv om hun kan savne sykehuset er Klyv Therapeutics bare en ny måte å hjelpe de pasientene Vistnes har møtt som kardiolog i mange år. Som lege ga hun behandling til den enkelte, mens hun som gründer forsøker å bygge selve "oppskriften" for behandlingen. Men forskningen føler hun ikke at hun har gitt slipp på.
– Jeg driver jo fortsatt med veldig morsom vitenskap! For meg er det et pluss at jeg kan legge fra meg fokuset på publikasjoner, og jobbe mot et annet mål. Samtidig får jeg lov til å samarbeide med et bredt sammensatt team som deler min kjærlighet til vitenskapen.