)
Loopfront: Ta en stol og la den vandre!
Hvert år kastes det enorme mengder brukte møbler og byggevarer, og kun en liten prosent blir ombrukt. Loopfront har en løsning som gjør at vi slipper å kaste i det hele tatt.
På jakt etter strømtyven
Publisert: 14 februar 2023
Tekst: Anne-Marie Korseberg Stokke
Foto: Angelique Culvin-Riccot
)
- Det er ikke alltid de mest synlige tiltakene som er de meste effektive, sier Erik Ersnes. Han er teknisk sjef for Forskningsparken og har god oversikt over energiforbruket i parken.
– I 2022 brukte vi om lag 8 millioner kWh. Det høres fryktelig mye ut, men vi er et bygg på 60 000 m2 med over 3000 mennesker, så det er ikke til å unngå at vi bruker en del strøm, sier Erik. – Vi skiller oss også fra et vanlig kontorbygg ved at vi har mange kvadrat med laboratoriefasiliteter.
Målet for Erik og hans team er likevel å stadig redusere energiforbruket.
)
Som en del av fjorårets påbygningsprosjekt ble fasaden på D-bygget etterisolert, noe som har bidratt til betydelig lavere strømforbruk.
Så mye strøm bruker Forskningsparken:
Årlig strømforbruk: 8 mill. kWh i 2022
Energiforbruk i snitt per m2: 132 kWh
– Vi må hele tiden vurdere hvilke tiltak og utbedringer vi kan gjøre på bygget for å redusere energiforbruket vårt. I forbindelse med rehabiliteringen av bygg D har vi etterisolert fasaden, satt inn nye vinduer med solskjerming og skiftet ut en rekke gamle ventilasjonsanlegg. Dette bidrar til betydelig lavere forbruk.
Tidlig ute med solceller
Allerede i 2006 installerte Forskningsparken solceller på taket – på den tiden det største solanlegget i Norge – og det produserer fortsatt ca. 14 000 kWh i året.
)
Solcellene på taket av Forskningsparken var i sin tid Norges største, og produserer fortsatt 14 000 kWh i året.
Disse tiltakene er gjort for å spare strøm:
Etterisolert fasaden og montert nye vinduer med solavskjerming i Bygg D
Skiftet 12 ventilasjonsanlegg.
Installert en energibrønn som bruker etterskuddsvarmen til å forvarme parkens forbruk av varmtvann
Ryddet ut strømkrevende og utdatert nettverksutstyr og etablert et heldekkende Wi-Fi nettverk i store deler av Forskningsparken
Nytt energiovervåknings-system
– Vi ser nå på muligheten for å installere solceller på taket av bygg D og F også, sier Erik.
Det er riktignok mindre synlige tiltak som gir større effekt på strømregningen, ifølge Erik. For eksempel ved å bytte pumpene som brukes til å sirkulere varmt og kaldt vann i energisentralen kan det spares ca. 150 000 kWh i året. Tilsvarende kan det å bytte ut all belysning med moderne LED med automatikk spare over 300 000 kWh i året. Tiltaket med bygge pumper planlegges gjennomført i år. Skiftling til LED lys vil gå over en noe lenger periode. Et nytt overvåkningssystem gjør også at strømforbruket nå kan måles og optimaliseres – minutt for minutt.
– For oss går det litt sport i å hele tiden lete etter strømtyver. Vi anslår at resultatene av denne overvåkingen alene kan spare opptil 10 % strøm.
Hva kan leietakerne gjøre?
Mye av energibruken i Forskningsparken styres sentralt, men det er også ting hver enkelt kan bidra med.
– Det er ganske opplagte ting som å skru av lyset i rom som ikke er i bruk, skru ned varmen litt der det er mulig og skru av PC-en når du går for dagen. Egentlig de samme tingene som du gjør hjemme.
– Hva med de som synes det er for kaldt her om vinteren?
– Vårt mål er å holde innetemperaturen på 20-22 grader, men det vil være perioder om vinteren der vi er i underkant av dette. Da pleier jeg å si: «Ull er gull», ler Erik.
Strømsparings-tiltak framover:
Effektivisere driften av energibrønnen
Utskiftning av gamle tekniske anlegg
Flere solceller på takflatene
Solskjerming på flere fasader
Gradvis innføre LED-belysning og behovsstyrt lysInvestere i energitiltak i samarbeid med Enova
Relaterte artikler
)
)
Barnehagen ønsker insektene velkommen
Arbeidet med å erstatte gressplenene rundt Forskningsparken med blomsterenger startet sommeren 2023. Det er bra for det biologiske mangfoldet i området, og selvsagt også for insektene. Nå jobber barna i Forskningsparken Montessori med egen innkvartering for små kryp.
)
)
«Blått hydrogen er avgjørende for det grønne skiftet»
Bak delvis lukkede dører på Forskningsparkens grunnplan finner du et virvar av kobberrør, kolber og reagensrør, dyser, målere og slanger. Her holder forskere ved UiOs Senter for Materialvitenskap og Nanoteknologi (SMN) til. De forsøker blant annet å finne løsninger på vårt behov for klima- og miljøvennlig energi.
)