Aleap gjør noe ingen andre helseinkubatorer gjør

– Det har vært en voldsom økning. Vi trodde ikke det kom til å bli sånn etter pandemien, men nærmest alle har kommet seg gjennom, forteller daglig leder Erling Nordbø i Aleap.

Aleap er en inkubator som hjelper helsegründere i å lykkes. De ble etablert i Forskningsparken i 2016, etter initiativ fra Inven2, Oslotech og Norway Health Tech.

Ved oppstarten var tanken at Aleap skulle jobbe med selskaper og ideer som sprang ut fra Universitetet i Oslo og Universitetssykehuset i Oslo. Men det endret seg fort.

– Det gikk bare seks måneder, så begynte de å ringe fra Trondheim, Tromsø, Bergen, Stavanger og resten av Norge. Da måtte vi plutselig bestemme oss for om vi skulle være en regional inkubator eller ta en mer nasjonal rolle, og vi bestemte oss for det siste. Vi ønsker å jobbe med selskaper fra hele Norge.

Antall selskaper økte fra elleve til 30-40 i løpet av de tre første årene.

– I utgangen av året kommer vi til å ha 60 selskaper hos oss, og nå nærmer vi oss taket for hvor mange selskaper vi kan håndtere på en gang, forklarer Nordbø.

Ønsker hele bredden

Den store interessen har ført til at Aleap har utvidet. Aleap har ansatt flere medarbeidere og doblet arealet sitt i Forskningsparken til 2500 kvadratmeter. I tillegg er det tilrettelagt for at selskapene skal kunne vokse og få flere ansatte.

Oppstartsselskapene som får plass hos Aleap er delt inn i fire kategorier – innen farmasi, medisin, diagnostikk og digital helse og IKT.

Det er ifølge Nordbø helt spesielt.

– Det vi gjør er unikt i nordisk og internasjonal sammenheng – de aller fleste inkubatorer er spesialiserte i en eller to av kategoriene. Vi ønsker hele bredden av helseselskaper. Vi ser synergien på tvers, og at de som jobber for eksempel med diagnostikk har stor nytte av å kunne jobbe med digitale helseløsninger, og omvendt.

– Det er også unikt at vi er fysiske. De fleste inkubatorer i utlandet er enten digitale eller samlingsbaserte. Vi tenker motsatt, at det beste for et selskap er å sitte sammen med andre gründere.

– Halvparten av verdien selskapene tar med seg når de drar herfra kommer fra rådgivere og nettverk, og den andre halvparten kommer fra det de har lært av de andre selskapene, utdyper Nordbø.

Suksess med åpenhet

I gjennomsnitt er et selskap en del av Aleap i to-tre år, andre litt kortere og noen lenger. Tanken er at selskapene uansett bare skal være der en kort periode, før de etablerer seg med egne lokaler.

– Vi er en slags fabrikk: Vi tar imot unge, lovende selskaper, og gir dem tilgang til kritisk kompetanse og ressurser slik at de vokser.

Når bedriftene kommer til Aleap, får de hjelp med produktutvikling og kapitalinnhenting.En viktig del av tankegangen i Aleap er nettverksbygging og å dele erfaringer med andre. Målet er at selskapene skal kunne løse utfordringer raskt og komme seg på ut på markedet.

– Som gründer har du mange utfordringer du må løse som du aldri har løst før. Her får du mulighet til å løse de utfordringene ved å bruke og lære av andre aktører og få innsikt. For å lykkes må man operere på den måten, du må være åpen mot alle.

– Vi sier ja til kun 15 til 20 prosent av alle selskaper som ønsker å arbeide med oss. Vi er opptatt av at kvaliteten skal være så god som mulig, ha gründere med store ambisjoner og skape en kultur. Er du her, blir du eksponert for mange flinke folk, understreker Nordbø.