Viser vei for helsenæringen

Kledd i hvit lab-frakk og blå plastsokker, midt i Nykodes laboratorier i Forskningsparken, peker næringsminister Jan Christian Vestre på to store utfordringer Norge står ovenfor:

– Vi må gi Norsk økonomi flere bein å stå på og har derfor et mål om å øke eksporten utenom olje og gass med 50% innen 2030. Vi må også stå sterkere i møtet med kriser som kommer til å oppstå. Helsevesenet må i framtiden kunne håndtere flere som trenger helsehjelp, samtidig som færre kan gi det.

Ifølge ministeren er en viktig del av løsningen på disse utfordringene beskrevet i «Veikart for helsenæringen» som han nå har lansert sammen med helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkhol. Dette veikartet består av 41 tiltak og 12 innsatsområder som har blitt til i samarbeid med den eksisterende helsenæringen i Norge.

– Dette er en offensiv plan for hvordan vi sammen med det private næringslivet skal bygge en enda mer vekstkraftig, lønnsom, robust og eksportorientert helsenæring som kan bidra til å løse viktige samfunnsutfordringer- og oppgaver. Vi skal utvikle banebrytende tjenester som sparer personell, sikrer gode helse- og omsorgstjenester og har globalt eksportpotensiale, sier Vestre.

Vaksine-suksess

At regjeringen valgte Nykode og Forskningsparken som stedet for lanseringen av veikartet er nok ikke tilfeldig. Nykode begynte som en liten startup i 2006 og er nå Norges største bioteknologiselskap. De utvikler vaksiner mot kreft og mange andre smittsomme sykdommer, og de seneste resultatene fra deres fase-2 studie på en vaksine mot livmorhalskreft beskrives som en milepæl i selskapets historie. Forskningsparken huser også en rekke andre selskaper og nettverk innen helsenæringen, som klyngene Norway Health Tech og The Life Science Cluster samt Health2B, en arena for offentlig-privat samarbeid.

De to Nykode-toppene Agnete Fredriksen og Michael Engsig er positive til planene som legges fram i veikartet, men sier til nettavisen HeathTalk at den mangler to viktige tiltak:

– Vi kommer ikke til å klare å bygge en konkurransedyktig helseindustri i Norge uten av vi blir bedre til å tiltrekke oss internasjonale eksperter. Vi har eksempler på at vi får en arbeidstillatelse til vårt danske kontor på bare fire dager, mens vi måtte sitte i måneder å vente på at den samme eksperten skulle fått arbeidstillatelse i Norge, sier Fredriksen.

Engsig trekker fram skatteincentivene som finnes i Danmark:

– I Danmark får utenlandske eksperter syv år med kraftig redusert skatt, mens det i Norge ikke er noen slike incentiver. Det gjør det selvsagt umulig å lokke ekspertene til Norge - uansett hvor fint det er i norske fjorder og fjell, sier han i et intervju med HealthTalk.

Høye ambisjoner

Erling Nordbø, leder av helse-inkubatoren Aleap i Forskningsparken, mener at veikartet levde opp til forventningene.

– Veikartet inneholder høye ambisjoner og beskriver kjernen av hva vi må bli bedre på hvis vi skal bygge en helsenæring. Jeg ventet meg ikke en masse penger eller helt konkrete grep i denne omgangen, men mer en beskrivelse av de prosessene de skal jobbe videre med og hvem som har ansvaret for å levere inn tiltak, og det fikk vi.

Et eksempel på tiltakene som står beskrevet er at Siva, i samarbeid med Forskningsrådet og Innovasjon Norge gis i oppdrag å utrede hvordan helsenæringen i større grad kan få nytte av katapultordningen, herunder vurdere om det skal etableres et eget senter for næringen eller om det skal gjøres tilpasninger eller utvidelser i de øvrige sentrene. Et katapultsenter tilbyr testfasiliteter med utstyr og kompetanse og gjør det enklere for innovative bedrifter å utvikle prototyper, teste, visualisere og simulere.

– Dette er et tiltak vi i Aleap mener er riktig, og vi håper også at vi blir lyttet til i arbeidet videre med dette. Vi vil bli en stor kunde og våre selskaper kommer til å ha nytte av de tjenestene katapultsenteret kan tilby.

«Ny, grønn og lønnsom næringsutvikling med stort eksportpotensiale.»

I regjeringens veikart defineres nå helsenæringen som en grønn industri. Det betyr at det blir mulig for helseselskaper å søke Forskningsrådets «Grønn plattform», en satsing som gir støtte til forsknings- og innovasjonsdrevet grønn omstilling i næringslivet. I 2022 fikk 11 nye forsknings- og innovasjonsprosjekter til sammen 623 millioner kroner gjennom ordningen.

– Dette var en positiv overraskelse og gir nye muligheter for helseselskapene i Aleap, sier Nordbø.

Han trekker også fram det tolvte og siste innsatsområdet; eksport, som viktig og avgjørende for næringen.

– Eksport er endepunktet og målet for våre selskaper. Selv om vi primært jobber med selskaper i tidlig fase, har vi også selskaper her som driver klinisk utprøving og snart er på markedet. Og da er ikke markedet for dem kun Norge, det er også EU og resten av verden.

Verdikjede for helsenæringen

For å forklare veien som fører fram til en mulig eksportsuksess har Aleap, i samarbeid med Universitetet i Oslo og flere andre aktører, laget en felles beskrivende modell: Verdikjede for helsenæringen. Denne ble lansert på Arendalsuka og diskutert av et bredt sammensatt panel. Nordbø mener det er viktig å ha et felles bilde av prosessen når tiltakene fra regjeringen skal vurderes.

Les mer om verdikjeden for helsenæringen her.

– Målet er at hele økosystemet, inkludert politikere og myndigheter skal få en bedre forståelse av hvordan verdikjeden innen helsenæringen ser ut. Skal tiltakene det legges opp til i regjeringens veikart fungere og bidra til å løse de flaskehalsene som finnes i dag, må man forstå hvordan et produkt utvikles – helt fra forskning og idé til ferdig produkt, avslutter Nordbø.