«Plutselig er innovasjonene der, og da må du gripe dem»

– Innovasjonskulturen ved Universitetet i Oslo skal styrkes, sier Hilde Nebb.

Professoren ved UiO er leder for det nystartede Veksthuset for livsvitenskap, helse og teknologi, som nylig flyttet inn i Forskningsparken.

– Vi etablerer nå et lavterskeltilbud som skal gjøre det lettere for forskere og studenter å ta potensielt store ideer og nyvinninger fra skissestadiet og modne de videre – og komme tettere på kommersielle innovasjonsmiljøer og næringslivet.

Sammen med dScience, universitetets nye senter data- og beregningsvitenskap, står Veksthuset i spissen for en satsing ved UiO som skal gjøre Forskningsparken til et enda mer helhetlig økosystem for innovasjon – hvor næringsliv og akademia kan møtes.

Der forskningen som foregår ved UiO allerede bidrar til både nyskaping og arbeidsplasser, er håpet at dynamikken og hastigheten i disse prosessene vil øke når de i større grad skjer på næringslivets banehalvdel.

Målet er å utvikle kulturen og tenkningen rundt innovasjon slik at UiO blir en enda viktigere aktør i samfunnsutviklingen.

– UiO har et urealisert potensial, sier informatikkprofessor Morten Dæhlen, som leder dScience.

– Samfunnet gir midler til forskning, og da er det en forventning om at man tar den kunnskapen i bruk. Før har vi satt bort store deler av dette arbeidet til andre, men vi ser at vi mister noe der – premissene er ikke alltid på lag med forskningen. Så, vi må selv gjøre et løft for å få dette til. Dette er veksthuset sin oppgave.

Kunnskapsoverføring

Både Veksthuset og dScience handler om samspill mellom ulike fagfelter. dScience jobber for grunnleggende langsiktig forskning i samspill med nærings- og samfunnsliv innen data- og beregningsvitenskap. Veksthuset for livsvitenskap på sin side retter seg mot innovasjon og nyskaping i samspillet mellom akademia og næringsliv.

Innen data- og beregningsvitenskap har dScience et særlig fokus på maskinlæring, kunstig intelligens, digital tvilling-teknologi og kunnskapsrepresentasjon. dScience samarbeider både med næringsliv og enheter i offentlig sektor, blant annet Oslo universitetssykehus.

– Mulighetene er mange, og vi ser blant annet på mulighetene for bruk av kunstig intelligens i planlegging av sykehusvirksomhet, sier Dæhlen.

I denne typen prosjekter kan det dukke opp nyskapende ideer som kan videreforedles mot nye løsninger som kan treffe bredere enn det opprinnelige formålet.

– Det er vanskelig å planlegge innovasjonene før de kommer, men plutselig er de der og da må du gripe dem. Da må du ha noen som kan se alle leddene før ideen kan tas til markedet. Vil folkene bak få det til? Kan de få investorer? Vil noen kjøpe produktet? Her kan Veksthuset hjelpe oss i en tidlig fase.

Vil være et lavterskeltilbud

Der det allerede finnes tilbud for ideer som er kommet langt i modningen, er håpet nå å skape et lavterskeltilbud som skal være enklere å ta i bruk tidlig i prosessen.

– Vi skal være en åpen dør for forskere og studenter, de skal oppleve at de får hjelp når de kommer med sine idéer, sier Nebb.

– Iblant er det en idé som kan tas til markedet raskt, mens andre ideer må modnes mer. Da kan vi skreddersy en god veiledning til forskeren, tilby såkornmidler og hente inn mentorer fra næringslivet som kan gi dem nettverket de trenger for å jobbe videre. Vi etablerer også møteplasser for næringsliv, andre forskere og oppstartsbedrifter her i Forskningsparken – altså folk som allerede har gjort dette.

Med sine næringsklynger, oppstartsbedrifter, akseleratorer, inkubatorer og teknologioverføringskontoret Inven2 ser både Nebb og Dæhlen Forskningsparken som et utmerket økosystem for store satsinger.

– Kulturen Forskningsparken representerer gir oss en merverdi og kompetanse som fagmiljøene våre kan bruke, sier Nebb.

Samtidig trekker de frem både den sentrumsnære beliggenheten og at Forskningsparken ligger i byens innovasjonsdistrikt, Oslo Science City, som essensielle faktorer. Nærheten til sentrale samarbeidspartnere som SINTEF og Oslo universitetssykehus er også viktig.

– Forskningsparken er bygget nettopp for å skape denne typen arenaer, sier Dæhlen.

– Mens andre deler av Blindern kanskje er litt bortgjemt, er den enkel å komme seg til, spesielt med T-bane.

«Look to UiO»

Det er ennå tidlige dager for satsingen i Forskningsparken og Oslo Science City, men lignende prosjekter i andre deler av verden tyder på et stort potensial.

Oslo Science City har selvfølgelig hentet inspirasjon fra innovasjonsdistrikter som White City i London og Kendall Square i Boston. Videre har dScience hentet inspirasjon fra andre sentre som Alan Turing Institute i London og Swedish eScience Research Centre i Stockholms-regionen.

Samtidig er Dæhlen og Nebb klare på at de ikke ønsker at Veksthuset og dScience skal være blåkopier av andre.

– Man kan ikke uten videre flytte utenlandske konsepter til Norge, sier Dæhlen.

– Vi må være tilpasset norsk virkelighet – økonomisk, kulturelt og sosialt.

Nebb understreker at målet framover ikke er å endre de norske universitetenes natur.

– Når vi om noen år har blitt enda bedre på innovasjon skal det fortsatt være tett knyttet til våre viktige primæroppgaver som er å utføre grunnleggende langsiktig forskning, utdanne morgendagens arbeidskraft og formidle ny kunnskap til samfunnet.

For Dæhlen er oppgaven å videreutvikle Oslos posisjon som et internasjonalt ledende universitetet innen data- og beregningsvitenskap.

– Om ti år håper jeg at verden sier «look to UiO». Der er vi ikke i dag, og dit vet vi det er krevende å komme. Men gjør vi de rette tingene tror jeg vi lykkes.