Den digitale rekylen: Ny forskning om vårt elsk-hat-forhold til skjermen

Medieskepsis er ikke noe nytt. Sokrates mente at innføringen av alfabetet ville svekke hukommelsen og gjøre oss late. Telegrafen møtt med bekymring for overbelastning av informasjon og videospill ble sett som en opplæring til vold i virkeligheten.

Trine Syvertsen, professor på Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo, vokste opp i et «TV-fritt hjem» på 1960-tallet og har alltid vært interessert i hvordan nye medier møtes med skepsis. I boken «The Digital Backlash and the Paradoxes of Disconnection» fra 2024 utforsker hun og medforfatterne vårt elsk-hat-forhold til den digitale verdenen.

Mobilfri feriecamp for tech-topper

– På starten av 2000-tallet kunne det virke som om internett og det digitale var svaret på alle våre problemer. Mange mente det ville fremme demokrati og frihet. Men fra rundt 2010 så jeg hvordan dette snudde og begrepet «digital detox» dukket opp. I Silicon Valley begynte man å dra på mobilfri ferieleir for voksne allerede i 2014.

Camp Grounded er en av de mest kjente mobilfrie leirene i Silicon Valley. Den er kjent for sitt forbud mot jobbprat og smarttelefoner, og bruken av kallenavn. Deltakerne oppfordres til å koble helt av fra den digitale verden og gjenopprette kontakten med naturen og «det ekte».

– Denne typen aktiviteter viser hvor avhengige vi er blitt av digital teknologi og hvor vanskelig det er for mange å koble av på egen hånd. Mange tar ansvar for sin digitale bruk ved å utvikle strategier for avlogging, som å legge mobilen vekk, skru av varsler eller bruke apper (sic!) som begrenser skjermtid. Likevel viser undersøkelser at et stort flertall synes de er for mye på nett og at det er vanskelig å håndtere mobilbruk, sier Syvertsen.

– Men er det ikke bare å slutte å ta opp mobilen hele tiden, da? Det er jo vi selv som bestemmer.

– Jeg pleier å si at du er avhengig av mobilen på samme måte som du er avhengig av nøkler og yttertøy. Det har blitt en nødvendig del av hverdagen. Det er altså ikke en avhengighet på samme måte som med rusmidler eller alkohol, men en «dependency». Når alt fra kommunikasjonen med barnehagen til booking av møter på jobb til svar på blodprøver foregår digitalt er det ikke bare å «logge av».

– Det er nettopp dette paradokset vi ønsker å vise i boka. Vi ønsker digitaliseringens fordeler, men samtidig opplever vi negative konsekvenser som digital avhengighet og overbelastning. Vi vil ha det, men vil ikke ha det.

– Vi sitter jo selv her i selve glasshuset, Forskningsparken, der mange apper og digitale produkter blir utviklet, samtidig som de som jobber her elsker bordtennis, yoga og legger vekt på fysiske møter.

– Denne dobbeltheten tror jeg er veldig vanlig blant folk i techmiljøer. De som har skapt den digitale verdenen, flykter også fra den. Teknologiledere i Silicon Valley som har utviklet avhengighetsskapende apper og plattformer, er ofte de første til å søke digital frakobling.

Myndighetene må beskytte oss

Syvertsen og hennes medforskere peker på at ansvaret for digital avhengighet er tredelt. Både enkeltindividet, teknologiselskapene og myndighetene må ta sin del av jobben.

– Myndighetene tar i større grad ansvar og tar initiativ for å regulere teknologiselskaper og beskytte borgerne mot digitalt overforbruk, sier Syvertsen.

Hun trekker fram EUs forsøk på å regulere store teknologiselskaper og «The Right to Disconnect»-loven, som gir arbeidstakere rett til å koble av etter arbeidstid. Her hjemme har kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun vært en tydelig stemme mot mobiler og andre skjermer i skolen. Likevel er det mange barrierer mot politisk regulering, blant annet teknologiselskapenes sterke motstand og utfordringer med å finne effektive løsninger.

– I Norge har medieregulering ofte blir gjort i samarbeid mellom myndigheter og selskapene. Men når kunnskapsministeren kaller giganter som Google, Facebook og Netflix inn på teppet blir resultatet skuffende. Det blir ikke det samme som å snakke med Schibsted og NRK, for å si det slik.

Persondata som valuta

Cambridge Analytica-skandalen i 2018 ble et viktig vendepunkt i folks syn på teknologiselskapene. Det ble da avslørt hvordan Facebook-data ble brukt til å nå velgere i politiske kampanjer uten deres viten eller samtykke.

– Etter dette blir teknologiskepsis mer allment. Avsløringene bidro til å avmystifisere teknologiselskaper og vise at de ikke bare er nøytrale plattformer, men også mektige aktører med betydelig politisk og samfunnsmessig innflytelse. Vi har også blitt klar over at vår oppmerksomhet er selve valutaen for disse plattformene.

– Så da er vi tilbake til at vi må ta ansvar selv?

– Ja, men vi får litt hjelp av endrede normer i samfunnet. For eksempel viser undersøkelser at et stort flertall av oss mener man skal legge bort mobilen når man spiser måltider med venner. Omtrent halvparten svarer at de holder mobilen unna soverommet. Det finnes nå mobilfrie soner på biblioteker, mobilfrie konserter og brylluper og man reiser gjerne til DNT-hytter uten dekning.

– Ligger det ikke en viss grad av moralisme i dette? Kanskje også et slags klasseskille?

– Definitivt. For ti-femten år siden var det status å være påkoblet, mens vi nå har fått begrepet «offline is the new luxury». Hvis du bruker skrivemaskin i stedet for PC er det ikke fordi du ikke har råd til en PC – det er en identitetsmarkør. Men vi havner også i verdikonflikter der noen mener skjerm er ok og andre ikke. Det er også vanlig å se egen skjermbruk som nyttig og nødvendig, mens andres er forstyrrende og uhøflig.

Avkobling blir mainstream

I Sverige ble en boks til å putte mobilen i, der målet er å redusere bruken fordi den er utenfor rekkevidde, årets julegave allerede i 2019. En trendanalytiker i Telenor beskrev kåringen som et tegn på moralsk panikk og teknologiangst, og en måte å skambelegge mobilbruk. I dag har riktignok trenden snudd, og flere store selskaper ønsker å koble seg på vanlige folks økende motstand mot å være konstant påkoblet. I disse dager kjører Telia en kampanje der de lanserer «Pauseboksen» - en pappeske med plass til 12 mobiler.

- Skjermene bringer med seg mye bra, men også vi i Telia innser at det har blitt litt for mye av det gode. Vi har hjulpet nordmenn med å koble seg på 5G og internett, og nå vil vi hjelpe nordmenn med å koble av, sier administrerende direktør Stein-Erik Vellan i Telia Norge til nettstedet Kampanje.

Syvertsen peker på at ønsket om avkobling har blitt en del av mainstreamkulturen, ikke bare forbeholdt tech-toppene, og at det derfor ikke er rart at selskapene følger etter. Samtidig er hun ikke udelt positiv til strategien de velger.

- Jeg får for eksempel henvendelser fra mobilselskaper og teknologiaktører som ønsker å gi råd til brukerne om hvordan de kan redusere bruken. De ønsker å vise ansvarlighet. Men samtidig er det en type ansvarlighet som innebærer at selskapene peker på brukerne, ikke sant? Det er ikke en ansvarlighet som egentlig innebærer at selskapene gjør noe. De sier bare at du må være ansvarlig.

Som tittelen på boka indikerer, så står vi ifølge forskerne i et paradoks som forbrukere og mennesker. Teknologien er til nytte og glede, men samtidig forstyrrende og invaderende.  

- Vi lever i en oppmerksomhetsøkonomi der teknologien har større implikasjoner enn noen gang. Men selv om jeg er ambivalent, er jeg ikke så bekymret. Mennesker har alltid håndtert ny teknologi, og det kommer vi til å fortsette med. Så må skole og arbeidsplasser og bryllupsarrangører og du og jeg ta ansvaret for hvordan vi skal leve sammen, avslutter Syvertsen.