Graffitikulturens opprinnelse
Spraymaling er et populært medium blant moderne graffitikunstnere på grunn av dens portabilitet, varighet og hastighet.
På denne måten kan den sammenlignes med den myke malingsstuben i metall som på 1800-tallet gjorde det mulig for kunstnere å male «en plein air» eller utendørs for første gang og dermed muliggjorde den impresjonistiske kunstbevegelsen.
Den nøyaktige opprinnelsen til den moderne graffitibevegelsen diskuteres intenst. Den banebrytende writeren* CORNBREAD var aktiv i Philadelphia så tidlig som i 1965. I 1971 ble det enda større oppmerksomhet rundt graffitikulturen da The New York Times publiserte en forsideartikkel om TAKI 183, en gresk tenåring hvis navn var overalt å finne i New York Citys gater.
Filmer som Style Wars (1983), Wild Style (1983), Beat Street (1984) og boken Subway Art (1984) eksporterte de fire elementene i hiphop-kulturen (DJ-ing, MC-ing, graffiti og breakdancing) fra New York til resten av verden.
I Skandinavia byttet unge kunstnere bilder og zines for inspirasjon og tips for å få mest mulig ut av det begrensede utvalget av spraymaling og farger tilgjengelig for dem. Boken Graffiti i Danmark inkluderte en veiledning om hvordan man blander sammen maling fra to separate bokser for å lage en tredje farge; mens andre writere oppdaget at dysene fra Formfett matoljespray og stoffrens kunne brukes til å male bredere linjer.
De Oslo-baserte kunstnerne Raide og Pay2 gjorde seg gjeldende på den internasjonale scenen, og var blant de første som utviklet et nettverk med graffitimiljøet i New York. I en periode blomstret en ny og spennende ungdomskultur.
*et begrep for noen som utøver kunstformen graffiti