)
Forskningsparken satser stort: Ny utvidelse skal styrke innovasjonskraften i Oslo
Med et nytt tilbygg vil Forskningsparken styrke sin posisjon som en ledende arena for vekstbedrifter og kommersialisering av forskning i Norge.
Publisert: 11 november 2024
Tekst: Anne-Marie Korseberg Stokke
1980-tallet i Norge var preget av optimisme og investeringsvilje, men det fantes ingen kultur for samarbeid mellom forskningen og industrien. Med en vilje til å tenke nytt og stort etablerte Universitetet i Oslo, Oslo kommune, forskningsinstituttene i Oslo-regionen og 11 industribedrifter Innovasjonssenteret A/S i 1984. Det ble forløperen til det som skulle bli Forskningsparken.
Den første grunnsteinen til Forskningsparken ble lagt ned i 1988. Byggets arkitekt Niels Torp hadde en visjon om å skape et hus for «uforberedt kommunikasjon»:
– Alle Forskningsparkens fem etasjer og fire hovedblokker skal knyttes sammen av et stort glassdekket gaterom. Her kan folk trave rundt på store utvendige terrasser, trapper og gallerier. Her skal folk ikke kunne unngå å se hverandre. Det skal være et offentlig rom. Forskerne har bruk for et åpent hus. Forskningsaktivitet skal vises som noe som ikke er mystisk eller hemmelig, sa Niels Torp i Forskningsparkens nyhetsbrev «Treffpunkt» i 1988.
«Det var virkelig knapt med penger i starten, men Svenning tenkte smart og skaffet leietakere før nye byggetrinn ble satt i gang.»
Karl-Christian AgerupHistorien om Forskningsparken er sterkt knyttet til bygninger og infrastruktur, men hadde ikke vært den samme uten noen sentrale nøkkelpersoner. Det hele startet med Svenning Torp, en visjonær leder og direktør for Forskingsparken de første 25 årene, som på 80-tallet klarte å sikre finansiering til etableringen.
– Det var virkelig knapt med penger i starten, men Svenning tenkte smart og skaffet leietakere før nye byggetrinn ble satt i gang, sier styreleder og tidligere administrerende direktør i Forskningsparken, Karl-Christian Agerup.
Forskningsaktivitet og kommersialisering av forskning har gjennom hele historien vært en hjørnestein i parken. Bioteknologisenteret (nå NCMM) flytter inn i 1990.
– Det var ikke et stort fokus på kommersialisering, men vi hadde nok mer øye for det i Forskningsparken enn andre steder. Vi var ikke fremmed for å kommersialisere, og det handlet mye om at avstanden var kort, det var naturlig tilgjengelig. Det vi fikk til i Forskningsparken, ville vi ikke fått til på et institutt. Samtidig ble Forskningsparken satt på kartet gjennom Bioteknologisenteret, forteller en av pinoerene bak senteret, Anne-Brit Kolstø, i et intervju fra 2010.
Et bygg oppført spesielt for UiO sto ferdig i 1999, noe som ytterligere styrket båndet mellom Forskningsparken og universitetet. Åpningen av byggetrinn 3 (CIENS) i 2006 markerte en ny milepæl, da viktige forskningsinstitutter som NIVA, NINA, CICERO, TØI og NIBR flyttet inn.
– Veldig mye av historien til Forskningsparken går gjennom bygg, understreker Agerup.
I løpet av 90-tallet begynte det å vokse fram et miljø for teknologiselskaper i Forskningsparken, med blant andre IT-selskapene Oslonett (Norges første kommersielle webserver), Mogul Media og Chipcon. Sistnevnte ble startet av de tre Sintef-forskerne Geir Førre, Sverre Dale Moen og Svein Anders Tunheim i 1996, og ble senere solgt til Texas Instruments for 1,3 milliarder kroner.
– Jeg husker vi satt i en del av bygget jeg tror de kalte «kuvøsen» eller noe, sammen med noen andre små selskaper. Men miljøet i Forskningsparken var ikke særlig aktivt, og vi var nok ikke så bevisste på det heller. Vi var mer fokusert på å bygge vårt eget selskap, sier Geir Førre.
Han er i dag tilbake i Forskningsparken som leder av investeringsselskapet Firda og er også en av investorene i Startuplab Founders Fund.
– Vi synes det er fint å være her fordi det er så mye energi i bygget. Det tror jeg kommer av at det er en god blanding av forskning, startups og andre bedrifter som forsterker hverandre. Jeg treffer hele tiden kjente som jeg kan slå av en prat med. Det får jeg energi av!
Til tross for flere gode initiativer gjennom 2000-tallet, blant annet i samarbeid med Forskningsrådet og Universitetet i Oslo, skapte finanskrisen i 2008 nye utfordringer. Da Karl Christian Agerup tok over ledelsen av Forskningsparken i 2010 var grunnmuren på et nytt bygg på plass, uten at det fantes finansiering til resten. Men krisen ble også en katalysator for endring. Med ny ledelse kom en ny strategi med økt fokus på vekstbedrifter og innovasjon, og en bevisst satsning på å bygge et sterkt og levende miljø.
– Inspirasjonen kom blant annet fra «First Tuesday», et gründernettverk på Mølla ved Akerselva i Oslo som jeg var en del av på 90-tallet med blant annet Northzone, Hugin og flere web-byråer. «Hvis vi kan gjøre det på Mølla uten noen ressurser egentlig - hva kan vi da få til på Forskningsparken?» tenkte vi den gangen, sier Agerup.
Sammen med Alexander Woxen, som ble hentet inn for å lede satsingen på startups, reiste han til Silicon Valley for å studere vellykkede innovasjonsmiljøer. De kom fram til at noe av det viktigste de gjorde var å bygge nettverk.
– Vi brukte allerede masse tid på å introdusere folk til hverandre og legge til rette for tilfeldige møter. Så noe av tanken var å fortsette å gjøre det.
«Du vokser opp i en flokk, ikke sant? Og verdien av denne flokken er større enn å stå alene.»
Karl-Christian AgerupDet som etter hvert skulle bli en inkubator for ferske tech-selskaper begynte nå å ta form. Ved å kombinere kompetanse fra universitetet, tidligere suksessgründere og næringslivet, sammen med friske penger fra Forskningsparken, ville Agerup og Woxen få fart på «produksjonen» av vellykkede startups. Startuplab ble åpnet i 2012 og hadde allerede selskaper som Attensi, Pulze (senere Spond) og mattespillet DragonBox i stallen.
Filosofien i Startuplab var at gründerne og deres egenskaper skulle stå i sentrum, med en tro på menneskene i teamet mer enn selve ideen. Men det som i dag er Norges største miljø for startups og et fødested for en rekke kjente selskaper, hadde en tøff start. Lokalene var tomme, og det var mangel på gründere med gode ideer. Satsingen ble i starten drevet uten noen form for offentlig støtte og kostet mye penger for Forskningsparken.
– I starten så det ganske håpløst ut, innrømmer Agerup. – Men etter hvert ble det et attraktivt sted for både gründere og investorer, og måten å tenke på har vært en inspirasjon for de to neste inkubatorene Aleap og ShareLab.
Det neste naturlige skrittet for å få fart på startup-satsingen var å få inn kapital.
– Startuplab Founders Fund var ikke egentlig et venturefond, men et fond backet av suksessfulle gründere som vi kjente, som Erik Bakke, Geir Førre, Jon von Tetzchner og flere. De investerte ikke fordi de trodde de kom til å tjene masse penger, for troen på tidligfase-teknologi var ikke veldig stor den gangen. Men i dag ser vi at dette første fondet har gitt tilbake investeringen mellom 8 og 10 ganger, sier Agerup.
Forskningsparken drives av Oslotech AS som igjen er eid av Universitet i Oslo, Oslo kommune og SIVA samt en rekke mindre aksjonærer. Oslotech har som formål å bidra til verdiskaping fra vekstbedrifter og kommersialisering av forskning, gjennom å tilby møteplasser og infrastruktur som fremmer vekst og innovasjon. Selskapet utbetaler ikke utbytte til eierne og alt overskudd fra eiendomsvirksomheten reinvesteres i aktiviteter, vedlikehold og utvidelser.
I dag er Startuplab en sterk merkevare og et selvstendig miljø, ifølge Agerup, men den tryggheten og fleksibiliteten et slikt miljø trenger får man ikke noe annet sted enn her, mener styrelederen som fortsatt omtaler Forskningsparken som «vi».
– Vi støtter driften til alle våre inkubatorer både økonomisk og i form av fleksible lokaler. Hvis Startuplab eller Aleap trenger en etasje til, så får vi til det. Hvis ShareLab ser at det er marked for flere lab-suiter, så bygger vi det. Vi er en langsiktig aktør som tenker 20-30 år fram.
– I tillegg kommer jo verdien de ulike miljøene i parken representerer. Vi har startups, gründere, investorer, klynger, forskningsmiljøer og etablerte selskaper som alle har nytte av hverandre. Det at enkelte av miljøene blir sterke og autonome endrer ikke dette. Det blir litt som å se at barna blir voksne og kan snakke sammen på egenhånd, ler Agerup.
– Du vokser opp i en flokk, ikke sant? Og verdien av denne flokken er større enn å stå alene.
Forskningsparken har gjennom historien tatt mange initiativer som ikke nødvendigvis er en suksess fra hverken dag én eller dag 100, men som over tid har vist seg å skape resultater. Dagens direktør, Bjørn Erik Reinseth, mener at forretningsmodellen gjør dette mulig.
– Vi utbetaler ikke utbytte til våre aksjonærer. Alt overskudd mates inn igjen i parken, i form av drift, vedlikehold og aktiviteter. Vi er heller ikke en post på noens budsjett fordi vi har en sunn drift og tenker profitt i alt vi gjør. Det gir oss frihet og handlingsrom.
Det har betydd at Forskningsparken har vært en sterk drivkraft bak initiativer som inkubatorene Startuplab, Aleap og ShareLab, hvorav ShareLab fortsatt er 100 % eid av Forskningsparken, klyngene Norway Health Tech og The Life Science Cluster, innovasjonsdistriktet Oslo Science City og samhandlingsarenaen Health2B.
– Health2B er et godt eksempel på noe som tar tid og som krever tålmodige partnere. Denne arenaen jobber med en sentral utfordring i dagens samfunn: Med stadig flere eldre og samtidig færre i arbeidsfør alder, hvordan skaper vi et bærekraftig helsevesen? Health2B sitt bidrag er å invitere offentlige og private aktører til å skape gode løsninger sammen. Vi har laget en nøytral arena der to partene kan møtes for å utveksle kompetanse, forstå hverandres behov og i samarbeid utvikle teknologi og tjenester. I økosystemet i og rundt Forskningsparken finnes aktørene som kreves for å få til dette, avslutter Reinseth.