Publisert: 11 juni 1986
Tekst: Svenning Torp
)
Det fantes ingen eksisterende kultur for samarbeid mellom forskningen og industrien, selv om den lokale universitetshistorien byr på enkelte vitnesbyrd om kommersialisering av forskning. Det var altså ingen selvfølge at idéen om en forskningspark skulle slå igjennom. Frem til midten av 1980-tallet var midlertid en tid preget av optimisme og investeringsvilje. Sammen med vilje til nyskaping og samarbeid på tvers av tidligere adskilte samfunnsområder, fikk idéen om en forskningspark ben å stå på. Perioden fra 1985 til 1990 betegnes som pionértiden. Perioden karakteriseres av energi, pågangsmot og vilje til å tenke nytt og stort. I løpet av få år maktet man å etablere et forskningssenter med et solid fundament.
)
Initiativet til Forskningsparken kom fra det nystartete Innovasjonssenteret A/S. Senteret ble stiftet høsten 1984 og var i drift fra sommeren 1985. Bak Innovasjonssenteret sto Universitetet i Oslo, Oslo kommune, forskningsinstituttene i Oslo-regionen og 11 industribedrifter. Initiativet til en forskningspark samlet altså flere aktører fra industri, næringsliv og forskning, som sammen løftet idéen frem til et større prosjekt.
)
I 1989 åpnet Forskningsparken i Gaustadbekkdalen. Da ble Innovasjonssenteret og FOSFOR samlokalisert i Forskningsparken, sammen med leietakere fra industrien, Universitetet i Oslo, forskningsinstitusjoner og nyetablerte virksomheter. I 1990 ble Innovasjonssenteret og FOSFOR slått sammen til ett selskap. Det nye selskapet fikk navnet Forskningsparken AS (nå Oslotech AS).
I 1986 var planleggingen av Forskningsparken kommet godt i gang.
Sommeren 1986 sto denne teksten på trykk i Info 6/86, skrevet av Svenning Torp, Forskningsparkens leder gjennom de første 25 årene:
En forskningspark er et område med stor og mangfoldig forskningsaktivitet og mange aktører: universitet, forskningsinstitutter, etablert industri og nye bedrifter. Her skapes et miljø med stor faglig spennvidde og stor intern kommunikasjon der tradisjonelle barrierer mellom disipliner, institusjoner og kulturer brytes ned.
Målet er å utnytte den samlede kunnskap og idérikdom innenfor helheten til å skape
fornyelse og vekst i industri og næringsliv på basis av forskning og ny kompetanse,
et mer produktivt og relevant forskningssystem gjennom styrket samarbeid og brukerkontakt,
sterkere fokusering på forskning og kunnskap som et grunnlag for framtidens samfunn.
I internasjonal målestokk byr Oslo på enestående betingelser for en vellykket forskningspark. Mellom landets største sentrale industrirettede forskningsinstitutter ligger store ubebyggede arealer der vi planlegger bygget. For øvrig tilbyr Oslo og regionen omkring alle de fordeler som er forbeholdt en hovedstad: sentrale politiske og nasjonale institusjoner, finansinstitusjoner, en mangeartet og sterk industri, gode kommunikasjoner med inn- og utland.
Prosjektet ble presentert på en pressekonferanse 11. juni 1986. Bygget skal oppføres i privat regi og med privat finansiering. Første byggetrinn på rundt 10.000 kvm er planlagt å stå ferdig ved årsskiftet 87/88, forutsatt hurtig og konstruktiv saksbehandling fra statens og kommunens side.
)
)
Arkitekten Niels Torp sin visjon for Forskningsparken var å skape et bygg for «uforberedt kommunikasjon», der forskere ble tvunget ut av kontorene sine. Det skulle kunne hugges i stykker igjen – og det kunne hende det ble stygt.
)
Parken Bakeri i Forskningsparken er den foretrukne møteplassen for startups, forskere og innvatører. Det var Joakim, Tom og Øystein fra Grünerløkka Bakeri som ble lokket inn, fikk sansen for stedet, brettet opp ermene og fikk kaffe og kanelsnurrer på plass. Og nå er det hyggelige bakeriet del av en suksesshistorie.
)
)
)
)
)