Publisert: 11 november 2024
Tekst: Anne-Marie Korseberg Stokke
Foto: Arkiv
)
Stikkord for Forskningsparkens arbeid ble tidlig formulert som samspill, kommunikasjon og kreativitet. Visjonen ble materialisert i byggene, og den uforberedte kommunikasjonen ble det arkitektene selv mente var deres viktigste bidrag til parken. I Forskningsparkens nyhetsbrev «Treffpunkt» fra mai 1988 beskrev arkitekt Niels Torp det slik:
– Vi planlegger et hus for uforberedt kommunikasjon. Forskerne har bruk for et åpent hus. Forskningsaktivitet skal vises som noe som ikke er mystisk eller hemmelig. Vi prøver å tenke oss at det kan bli et ganske stygt hus. Men om vi klarer det vet jeg ikke. Vi er jo tross alt arkitekter!
Det er særlig to konsepter som ligger til grunn for utformingen av bygget. Det ene er idéen om gatekrysset. Alle Forskningsparkens fem etasjer og fire hovedblokker er knyttet sammen av et stort glassdekket gaterom, et grep man også kan se på Niels Torp sine bygg for Handelshøyskolen BI i Nydalen og Rikshospitalet på Gaustad. Her kan folk trave rundt på store utvendige terrasser, trapper og gallerier. Det er et offentlig rom der folk ikke kan unngå å se hverandre.
)
– Jeg håper å kunne lede en offentlig gangvei fra Universitetet til forskningssentrene tvers gjennom Forskningsparken. Alle som tar seg en runde her skal kunne få et inntrykk av noe av forskningen som foregår i huset. Jeg mener det er viktig at forskningsmiljøene ikke skal kunne stikke seg bort. Jeg vil ha et hus hvor folk snakker sammen med hverandre. Jeg vil åpne dette huset opp mot de som skal arbeide der – enten de vil eller ikke, sa Torp i 1988.
)
Nielstorp+ arkitekter ble først engasjert av Forskningsparken på slutten av 1980-tallet for å utvikle den første fasen, og har designet flere tillegg til senteret, med de nyeste bygningene ferdigstilt i 2022.
Den andre hovedidéen i bygget er å legge aktiviteter og tjenester som genererer trafikk der det synes. Kontakten mellom leietakerne fremmes på den måten gjennom bevisst utforming av interiøret.
– Det er ikke nok at folk kan se hverandre fra galleriene. De må også ha noe utendørs å gjøre. Derfor skal alle aktiviteter legges ute i gaterommet. Kaffeautomater, kantine, resepsjon. Alt som man gjør når man ikke er på kontoret, skal foregå der. Jeg tror kanskje at den uforberedte kommunikasjonen er det viktigste som vi som arkitekter har tilført Forskningsparken, sa Torp.
Fleksibilitet og bærekraft var sentralt i 1988 og har vært et krav ved alle senere byggetrinn.
– Det som er spesielt er jo at vi ikke kjenner til hva som skal foregå i Forskningsparken om fem år. Derfor legger vi opp til et hus som er lett å hugge i stykker. Interiøret skal hele tiden kunne forandres. Det skal kunne settes inn tekniske apparater som skal kunne fjernes igjen like fort. Og skulle det dukke opp helt spesielle behov, er det god plass på taket, ifølge Torp.
)
Over 3000 mennesker fra akademia, forskning og næringsliv har sin daglige arbeidsplass i Forskningsparken, midt mellom Gaustad og Blindern i Oslo. Våre leietakere utgjør et unikt økosystem for innovasjon, verdiskapning og kommersialisering av forskning.
)
Arbeidet med å erstatte gressplenene rundt Forskningsparken med blomsterenger startet sommeren 2023. Det er bra for det biologiske mangfoldet i området, og selvsagt også for insektene. Nå jobber barna i Forskningsparken Montessori med egen innkvartering for små kryp.
)
)
)
)
)
)