På leting etter rent vann

– I Norge brenner vi den samme mengden søppel hele året, men det er bare om vinteren vi trenger all energien fra forbrenningen. Overskuddet om sommeren blir ikke brukt, sier Helene Ree Ruden. Hun er leder i selskapet Ruden AS, som holder til i Forskningsparken.

Selskapet er delt i tre: Ruden Water, Ruden Energy og Ruden Geo Services, men de har alle det samme utgangspunktet: å bruke oljekunnskap for å løse samfunnsproblemer. Helst ved bruk av vann. Ett av problemene har vært å få bukt med overskuddsenergien på et forbrenningsanlegg i Tromsø.

– Enkelt forklart lager vi grunne reservoarer som vi sprekker opp slik at vannet fra søppelforbrenningen kan oppholde seg der frem til vi trenger energien om vinteren, da energien sendes til fjernvarmeanlegg. Det er som å bruke bakken som et batteri, forklarer Ruden.

Det var denne løsningen som gjorde at det lille selskapet Ruden AS i august tidligere i år, kunne gå opp på scenen i Stavanger sentrum og motta den prestisjetunge ONS SME-prisen. Prisen, som deles ut annethvert år av ONS Foundation, går til et lite selskap juryen mener har stor betydning for en grønnere energiutvikling. Ruden forteller at de ble veldig overrasket.

– Vi tenkte at de nominerte oss fordi de vil vise at de tenker grønt, men at vi skulle vinne oljebransjens innovasjonspris hadde ingen av oss trodd.

Oljen og vannet

Det er ikke bare spørsmål om energilagring som kan få svar fra gammel oljekunnskap, for den andre delen av selskapet, Ruden Water, er det – som navnet antyder – drikkevann som står på agendaen.

Vann og olje er nemlig ikke så forskjellig, faktisk har de ganske lik identitet, skal vi tro Ruden, som selv omtaler firmaet sitt som «oljens fattige fetter».

Det er slektskap også i selskapet. Det var Helenes far, Fridjov Ruden, som stiftet Ruden AS i 2007. Datteren ble med for å sette ideene ut i livet, og sammen begynte de å børste støv av gammel oljedata på jakt etter rent vann.

– I over 60 år har det vært lett etter olje over hele verden, hver flik av jordkloden er kartlagt for olje, mens for å finne vann bruker vi – satt på spissen – fortsatt en liten pinne.

Det var det som ga dem ideen: Hvis hele jorda er kartlagt for olje, må den også være kartlagt for vann, for der det finnes olje, finnes det vann.

– Også der det ikke finnes olje, finnes det vann, det er vann overalt, sier Ruden, og dermed var de i gang.

Det er ikke tilfeldig at det er akkurat oljeteknologien som har inspirert Helene Ruden til å finne vann. Som datter av to geologer, der den ene gikk inn i oljebransjen og den andre til vannbransjen, var det nærliggende for Helene å forsøke å forene de to, hun var jo selv, på sett og vis, kommet til av en slik sammenslåing, og visste at det gikk an.

Gjenbruk av oljerapporter

Langt under bakken finnes det vannreservoarer på rekke og rad, «akvifer» kalles de: bergarter som er fylt med grunnvann, vann urørt av menneskehånd, eller dyrekadaver for den saks skyld.

–  Olje og vann har ganske lik identitet, forklarer Ruden – på rapportene fra oljeboringen må de derfor avklare om det er olje eller vann i brønnen. Vi leser rapporter der det er skrevet at «brønnen er tørr», men den er ikke tørr, den er tvert imot full av vann.

I motsetning til oljen, tar ikke grunnvannet slutt. Hver gang det regner, trekkes vannet ned i bakken, renner gjennom sprekker og finner vei inn til reservoarene igjen.

I 2007 oppdaget Ruden store akvafier i Tanzania som, takket være dem, fortsatt forsyner 1,2 millioner mennesker med vann. Nå står Somalia for tur. I august meldte NTB om at landet opplevde den største tørken på 40 år, men i likhet med en tørr oljebrønn, betyr det ikke at det ikke finnes vann der.

– Uansett hvor tørt det er på overflaten, er det vann lenger ned i bakken. Det gjelder bare å ha ressurser for å finne og disponere det. Mens en vanlig vannbrønn borer 200-300 meter, har teknologien fra oljebransjen mulighet til å undersøke flere kilometer under jordskorpa, forklarer Ruden.

Det er selvfølgelig varierende kvalitet på vannet de finner i oljebrønnene, men det er der støvete oljerapporter igjen kommer til sin rett: De inneholder informasjon som gjør det mulig å beregne vannkvalitet, hver meter i hver eneste «tørre» brønn.

Noe av vannet i brønnene er for salt, det lar de være, mens andre formasjoner inneholder utmerket drikkevann. Noe som kommer godt med i et land som Somalia der en sultkatastrofe truer som følge av tørken.

Den dyrebare ressursen

– Det er to grunner til hvorfor vi valgte Somalia: For det første trenger de vann mest. For det andre er landet ganske godt dekket av tidligere oljeundersøkelser. Det er et utmerket utgangspunkt for å finne mye og dypt vann.

Men selv om det er mye vann i landet, er det ikke bare å pumpe det opp og slippe det løs.

– På sett og vis er det vanskeligere å finne vann enn olje, for når du har funnet det, må man enes om hvem som skal forvalte det, forteller Ruden.

Det har ikke bare vært enkelt. Det er nemlig ingen offentlige bestemmelser om hvem som eier den dyrebare naturressursen, og hvordan den skal fordeles, om det skal koste noe og hvem som skal ta vare på det.

– Det har ikke vært enkelt å være et lite norsk selskap i denne sammenheng, og det har vært en prosess som har krevd alt vi har kunnet mobilisere av utholdenhet og tålmodighet. Men vi har lykkes med dette til slutt, over all forventning, sier Ruden.

For å håndtere store vannreserver må man nemlig ha tillatelser. Somalia er kanskje et av de vanskeligste landene av alle, med mange konflikter.

Etter tre år fikk de det likevel til: Etter et etterlengtet møte med oljeministeren i landet, kunne prosjektet begynne for alvor.

Det populære skiftet

Etter at de mottok ONS-prisen har det ikke manglet på forespørsler fra folk fra oljesektoren som vil overføre sin kompetanse til Ruden AS og «vannsektoren».

– Vi har jo ikke sjans til å matche olje-lønningene, men folk vil likevel være med på det grønne skiftet. Noen har til og med tilbudt seg å jobbe gratis.

Det er ikke bare i søknadsbunken Ruden finner folk som ønsker å være med på det grønne skiftet, hun forteller om engasjerte investorer og ikke minst selskaper som villig deler sine oljelisenser, uten å ta seg betalt.

– Uten gratis oljelisenser hadde veien til vannet vært lang. For selv om vi i Norge har åpent innsyn i oljedata, eies som regel oljedataene av private oljeselskaper og man må betale en formue for å få tilgang til dem, forklarer Ruden.

På grunn av den grønne trenden som skaper iver etter å være med å bidra til en grønnere verden, fikk Ruden etterhvert lisens fra et av verdens største oljeselskaper, Schlumberger.

En litt grønnere verden

I dag har Ruden AS 25 ansatte, de fleste kommer fra oljesektoren.

– Alle som jobber hos oss er ekstremt tett på problemene vi løser. De snakker med lokalbefolkningen, ser vannet komme opp fra bakken, alle er med på å gjøre en forskjell.

Ved å blande en dæsj idealisme med vitenskap, finner Ruden AS stadig innovative løsninger, og selskapets leder oppfordrer andre til å gjøre det samme:

– Ved å kombinere tradisjonelle fagområder på nye måter, kan du finne løsninger på mange problemer. Begynn med å finne noen som er god på det du ikke er god på, men vær best på det du driver med, avslutter hun.