)
Publisert: 13 mai 2024
Tekst: Anne-Marie Korseberg Stokke
Foto: Anne-Marie Korseberg Stokke
)
Den frodige takterrassen på Gaustadtoppen er et populært sted for oss som jobber i parken. Men nå må vi ofre litt av plassen til en andemor som har valgt å bringe sine små til verden akkurat der. Et av blomsterbedene er sperret av med bånd, for at den vordene mor skal få ruge i fred.
Økolog Ole Jørgen Lønnve og naturforvalter Helene Lind Jensen fra Biofokus tok turen opp på takterrassen og kan opplyse om at anda er ei stokkand. Ifølge Artsdatabanken er dette ikke en truet art, men derimot den desidert vanligste gressanda i Norge. Likevel skal man respektere fugler under hekking.
– Hvis hun blir forstyrret kan mor forlate eggene, som da blir kalde og ungene kan dø. Så det er fint at det er satt opp sperring og et skilt, sier Jensen.
)
Biofokus er en uavhengig stiftelse med 19 ansatte og blant landets ledende fagmiljø på artsmangfold og naturkartlegging. De har kontorer i Forskningsparken i Oslo, og lokalavdelinger i Telemark, Innlandet og Trøndelag.
– Men er det ikke mange andre og lettere tilgjengelige steder hun burde ha valgt?
– Hun har nok valgt å etablere seg på Gaustadtoppen fordi det er lite konkurranse fra andre fugler der, og sannsynligvis et godt gjemmested. Det er jo en veldig fin takterrasse med god oversikt over omgivelsene. I tillegg er det ikke langt til vannet i Gaustadbekken.
– Nei, bekken er ikke langt unna, men det er ganske langt ned! Hvordan skal hun få med seg ungene ned fem etasjer?
– Det har hun nok dessverre ikke tenkt på. Ungene passes av mor i 6–8 uker, og det tar lang tid før de kan fly. Man kan prøve å frakte både andunger og mor ned til vannet, men jeg anbefaler da å spørre Fuglehjelpen hva som er best å gjøre i dette tilfellet.
Det er kontrollert flytting som er planen til Erik Ersnes, teknisk sjef i Forskningsparken.
– Vi kommer til å flytte mor og barn ned til dammen som ligger mellom oss og IFI så snart eggene er klekket, men vi skal selvsagt sjekke med fagfolk slik at vi ikke gjør noe feil. Dammen fylles i disse dager opp i samarbeid med Universitetet i Oslo, så den er straks klar til en ande-dukkert!
Inntil da vil Ersnes an(d)mode alle om å respektere sperringen slik at dette får en lykkelig utgang.
)
Stokkand, Anas platyrhynchos Linnaeus, 1758
-
Stokkanda er den desidert vanligste gressanda i Norge og hekker over hele landet. Den påtreffes helst i nærheten av vann, og ofte nær folk. Hannen i praktdrakt er lett gjenkjennelig, mens hunnen har en mer anonym fjærdrakt. Mange individer overvintrer i Norge. Menyen er svært variert og stokkanda spiser både planter og animalsk føde.
-
Kilde: Artsdatabanken
)
Arbeidet med å erstatte gressplenene rundt Forskningsparken med blomsterenger startet sommeren 2023. Det er bra for det biologiske mangfoldet i området, og selvsagt også for insektene. Nå jobber barna i Forskningsparken Montessori med egen innkvartering for små kryp.
)
Bak delvis lukkede dører på Forskningsparkens grunnplan finner du et virvar av kobberrør, kolber og reagensrør, dyser, målere og slanger. Her holder forskere ved UiOs Senter for Materialvitenskap og Nanoteknologi (SMN) til. De forsøker blant annet å finne løsninger på vårt behov for klima- og miljøvennlig energi.
)
)
)
)