Tar norsk vaksineteknologi ut i verden

For bioteknologiselskapet Nykode Therapeutics (tidl. Vaccibody) er det travle dager. Bare i løpet av det siste året har de mer enn doblet arbeidsstokken, gått på børs, satt i gang arbeidet med et nytt laboratorium og landet en lukrativ avtale med farmasi-giganten Genentech, verdens fremste aktør på utvikling av immunbaserte vaksiner og behandlingsformer.

– Det siste året har vært annerledes for oss, sier selskapets medgrunnlegger og innovasjons- og strategisjef Agnete Brunsvik Fredriksen.

– Nå er vi en periode med nesten eksponentiell vekst. Vi har gått fra 35 til 90 ansatte, og vi er ikke ferdige med rekrutteringen ennå. Vi har veldig mange planer og prosjekter, så vi har behov for å ansette enda flere. Og med så mye penger på bok har vi jo plikt for å sette de i sving for å skape verdi, sier hun.

Spol tilbake fjorten år, og situasjonen var en ganske annen. Da hadde doktorgradsstipendiat Fredriksen nettopp fullført sin avhandling om målrettede vaksinemolekyler. Hun bestemte seg for å satse alt på å videreutvikle og kommersialisere teknologien i et håp om å en dag kunne tilby immunterapibaserte vaksiner mot kreft. Startkapitalen var på hundre tusen kroner.

Til sammenligning: Avtalen med Genentech, som gir selskapet eksklusive rettigheter til å videreutvikle vaksiner basert på Nykodes teknologi, er verdt 6,7 milliarder kroner.

Ikke kultur for kommersialisering

Fredriksen er imidlertid åpen om at veien fra lovende forskning til suksessfullt selskap har vært kronglete og bratt.

– I ettertid ser jeg at det har gått utrolig tregt i begynnelsen. Det har vært mye motbør, og det har nok preget meg som person, forteller hun.

Mye handler naturligvis nok om at man ikke kommer unna å ta noen feilsteg som fersk gründer. Men Fredriksen mener også at forholdene ikke lå særlig godt til rette for at et biotechselskap som Nykode Therapeutics skulle lykkes.

– Det fantes ikke noe særlig kultur for å kommersialisere forskning, sier hun.

Dessuten: Et bioteknologiselskap med Nykode Therapeutics type teknologi og ambisjoner er avhengig av globale investeringer og global kompetanse for å vokse og ha gjennomslag i markedet. Og for et drøyt tiår siden var ikke Oslo noe særlig godt springbrett, sier Fredriksen.

– Min erfaring er at det hadde vært mye enklere for oss å bryte gjennom i det internasjonale investormiljøet hvis vi hadde vært basert i Boston, for eksempel. Apparatet rundt oss var ikke noe særlig. Og det virket som om man var mer opptatt av å skape konkurranse mellom norske biotech-selskaper i stedet for å løfte hverandre fram.

Heldigvis har det skjedd endringer de siste femten årene, som gjør at dagens gründere får en litt mindre humpete vei.

– Jeg ser at det har vært en sakte, men sikker kulturendring innen akademia. Flere har skjønt at dersom medisinene man utvikler faktisk skal nå ut til pasienten, må det innom den kommersielle biotech-sektoren. Det har også blitt mer forståelse for at det faktisk foregår god forskning i firmaene, ikke bare på universitetene, sier hun, og legger til:

– Og hele systemet for å hjelpe biotech-bedriftene har blitt mer profesjonalisert og internasjonalisert. Elementer som skalering og nettverksbygging, der er det mye bedre hjelp å få nå.

Viktig med fleksibilitet, møtepunkter og nettverk

Noen lyspunkt fra de tidlige årene finnes dog – spesielt da selskapet fikk lokaler i Forskningsparken i 2011. Da talte selskapet tre ansatte.

– Her har vi fått veldig god støtte. De har vært veldig fleksible. Når man er i oppstarten, vet man ikke helt hvordan det går, men her har vi kunnet skalere opp og ned etter behov. Den fleksibiliteten har vært til stor hjelp, sier hun.

– Pluss det at vi har fått bruke laboratorier her, har vært avgjørende for oss. Det er ikke enkelt å sette opp en egen lab, i hvert fall ikke for et lite oppstartsselskap.

Hun tror videre at kunnskapen som er konsentrert i Forskningsparken og miljøet rundt gir god grobunn for innovasjon og vekst.

– Det er helt klart viktig å ha møteplasser hvor du kan møte andre som jobber med lignende type prosjekter. Da trenger man ikke begynne fra scratch hver eneste gang. Dette er de flinke til i de store biotech-miljøene i utlandet, og jeg skulle ønske vi gjorde enda mer av det her, sier hun.

– Jeg savnet dette veldig i begynnelsen. Denne informasjonsdelingen, som gjør at man kan hoppe over noen unødvendige ledd, som å slippe å lete etter informasjon som noen andre har. Men det har skjedd mye på det planet også.

Står for banebrytende forskning

Mye av det som skrives om Nykode Therapeutics dreier seg naturlig nok om selve selskapet. Derfor må vi ikke glemme å snakke om at det faktisk skjer mange spennende – og potensielt veldig nyttige – framskritt på laben også.

– Nå kjører vi fire, spennende kliniske studier parallelt, deriblant en fullstendig individualisert form for kreftvaksine og en nestegenerasjons corona-vaksine, forteller Fredriksen.

Men selv om det er hennes forskning som ligger bak selskapet, får hun ikke mye tid til å sysle med lab-arbeid selv.

– Jeg trives godt med å ha fokus på å bygge selskapet. Det er et omfattende prosjekt å gå fra et lite, eksperimentelt biotech-selskap med få ansatte og få programmer til en diger operasjon med globale partnere. Så jeg jobber mye med organisasjonen og med å få inn de riktige folkene.

– Det er veldig travelt, men samtidig gir det en god følelse, avslutter hun.

Nykode Therapeutics vokser videre. Se deres ledige stillinger her: vaccibody.com/career