Publisert: 04 august 2010
Tekst: Hanne Dirdahl
)
Det er gått 20 år siden ønsket om en samlet satsning på bioteknologi førte professor i farmasi Anne-Brit Kolstø og professor i medisin Hans Prydz til Forskningsparken. Bakgrunnen for satsningen var at forskning på bioteknologi på Universitetet i Oslo var spredt på ulike institutter. Men med stor entusiasme og løfter om ressurser, begynte oppbyggingen av Norges ledende senter for bioteknologi. Hans Prydz, som ble senterets leder, hadde erfaring fra oppbyggingen av et lignende senter på Universitetet i Tromsø.
- Det hadde mye å si for oppbyggingen av senteret at Prydz hadde denne erfaringen. Som internasjonal forsker hadde han mange gode kontakter. Begge deler ble viktige for det gode renomméet senteret fikk, fastslår Anne-Brit Kolstø. Selv ledet Kolstø en egen forskningsgruppe innen farmasi.
Starten på Bioteknologisenteret var preget av usikkerhet, og senteret startet uten den støtten som var forutsatt.
- Vi var hele tiden underfinansiert, men vi ønsket å jobbe sammen og vi ønsket å satse. Vi var en gjeng som ønsket å være med i en nybrottsfase, forteller Kolstø.
Til tross for at senteret fikk en økonomisk mager start, ble likevel Bioteknologisenteret raskt en suksess. Senteret rekrutterte dyktige forskere fra inn- og utland, og la til grunn en dynamisk oppbygning og sammensetning av forskningsgrupper. Gruppelederne hadde tilknytning til institutter på universitetet, og skulle etter en viss tid ta med seg forskningsgruppen tilbake til deres respektive institutter. På den måten ville man sikre interaksjon og faglig utvikling.
Intervju med Hanz Prydz, leder for Bioteknologisenteret i Oslo (BiO) om de ti første årene fra Forskningsparkens magasin Treffpunkt i 2001.
)
Bare etter ett år hadde nærmere hundre personer sitt daglige virke på Bioteknologisenteret. Forskere, stipendiater og hovedfagsstudenter befolket de nye lokalene i Forskningsparken. Sammenlignet med andre forskningsmiljøer på den tiden, skilte Bioteknologisenterets organisering seg ut:
- Vi la til grunn en flat struktur og la betydelig vekt på det sosiale. Det var viktig for oss, fordi det kom folk fra mange forskjellige steder. Det ble et sydende miljø, med mange unge mennesker, høy puls og utålmodighet. God forskning og et godt miljø henger sammen, fastslår Kolstø. Etter noen år tok Kolstø med seg sin forskningsgruppe tilbake til Farmasøytisk institutt. En evaluering av senteret på begynnelsen av 2000-tallet førte til en strukturell endring av senteret, og senteret har siden da blitt bygget opp på nytt. Les mer om det “nye” senteret her.
I prosessen med å bygge opp Bioteknologisenteret fra starten i 1989/1990, ble Forskningsparken en viktig samarbeidspartner. De fikk rollen som fasilitator, og la til rette for en oppbygging og en samlet satsing på bioteknologi. Forskningsparken stilte arealer til disposisjon, og Prydz og Kolstø fikk være med på å utforme arealene slik at de ble tilpasset senterets behov.
Men det var ikke bare i forhold til det praktiske at Forskningsparken fikk betydning. Plasseringen i Forskningsparken åpnet opp for et kommersialiseringsgrunnlag.
- Vi hadde ikke et stort fokus på kommersialisering, men vi hadde nok mer øye for det i Forskningsparken enn andre miljøer. Vi var ikke fremmede for å kommersialisere, og det handlet mye om at avstanden var kort, det var naturlig tilgjengelig, forteller Kolstø.
- Forskningsparken spilte en stor og uvurderlig rolle for oss. Det vi fikk til i Forskningsparken, ville vi ikke fått til på et institutt. Samtidig ble Forskningsparken satt på kartet gjennom Bioteknologisenteret, utdyper Kolstø.
)
I disse dager foregår det en prosess for å få et life science-senter i det nordre området i Gaustadbekkdalen. Life science-senteret skal fokusere på molekylærbiologisk forskning innenfor medisin, realfag og odontologi.
- Vi håper å få til en kombinasjon av permanente strukturer for kjemi og farmasi, samt også grupper innenfor molekylærbiologi knyttet til Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet og Det medisinske fakultet, forteller Kolstø.
Anne-Brit Kolstø leder Oslo Bio, et samarbeidsnettverk som består av offentlige aktører, bedrifter og FoU-institusjoner innen life science i Osloregionen. Oslo Bio er et hovedstadsprosjekt som igjen er en del av regjeringens Storbyprosjekt.
- Et life science-senter blir på mange måter en fortsettelse av tankegodset fra Bioteknologisenteret. Det blir krav til høy kvalitet og en del midlertidige strukturer av toppforskere.
- Jeg håper Forskningsparken kan spille en rolle for et life science-senter også, gjennom de tillitsskapende virkemidler for kommersialisering som Forskningsparken besitter, avslutter Kolstø.
)
Arkitekten Niels Torp sin visjon for Forskningsparken var å skape et bygg for «uforberedt kommunikasjon», der forskere ble tvunget ut av kontorene sine. Det skulle kunne hugges i stykker igjen – og det kunne hende det ble stygt.
)
Som gründer kan det være fristende å si ja takk til alt og alle som tilbyr deg finansiering. Men tenk deg om to ganger før du inngår et partnerskap med noen som ikke kan tilføre selskapet verdi i form av kompetanse, er budskapet til Pekka Simula fra Innovestor.
)
)
)
)
)