Publisert: 18 mars 2026
Tekst: Anne-Marie Korseberg Stokke
Foto: Anne-Marie Korseberg Stokke
)
– Det er jo i forskningens ånd dette her er bygget. Det føles som det rette stedet å prøve å få til noe bra, sier Gjermund Fjeld Olsen, som leder ARTBIOs virksomhet i Norge. De har nå vært på plass i nyoppussede lokaler og nybygget lab i noen måneder.
ARTBIO utvikler målrettet kreftterapi basert på såkalt alfastråling. Kort fortalt kombineres et målsøkende molekyl – som finner kreftcellene – med en radioaktiv komponent som avgir svært kraftig, men kortrekkende stråling.
– Når du får bundet dette til svulsten, gir du lokal stråling akkurat der den trengs og ikke i resten av kroppen, slik som med tradisjonell cellegift, forklarer Olsen.
Teknologien bygger på en unik generatorløsning for bly-212, en radioaktiv isotop med svært kort halveringstid. Fordelen er høy presisjon og potensielt færre bivirkninger for pasienten.
– Med 10 timers halveringstid så blir den kraftige strålingen avgitt raskt, og bare dager etter behandlingen er det nesten ingenting igjen i kroppen. Det er en stor fordel, sier han.
)
Forløperen til ARTBIO ble etablert allerede i 2018, og i 2022 gikk internasjonale investorer inn og finansierte videre utvikling. I dag er ARTBIO i klinisk fase med sitt første produkt, og de første pasientene er allerede behandlet. Samtidig jobber selskapet med flere nye produktkandidater.
– Ser vi neste produkt i klinikk i 2026, så er vi veldig heldige – men vi kjører så fort vi kan.
ArtBio er i dag et globalt selskap, med aktivitet i USA, England, Sveits og Australia. Likevel spiller Oslo en sentral rolle.
– Alt som har med radiofarmasi å gjøre – preklinisk arbeid, generatorutvikling og formulering – skjer her. Radiofarmasi er en nisje, men det finnes et sterkt fagmiljø her i Oslo. Det prøver vi å bygge videre på, forklarer Olsen.
)
Før flyttingen holdt ARTBIO til i mer spredte lokaler. I Forskningsparken har de nå fått samlet hele Oslo-teamet.
– Jeg synes vi har fått til en svært god kontorløsning der alle er samlet på ett plan. Vi har også fått en veldig flott og spesialbygget lab, sier Olsen.
For et selskap som jobber med radioaktivitet stilles det ekstra krav til lokaler og sikkerhet. Laboratoriene er bygget med spesialskjerming, tette rom og strenge rutiner.
– Dette er ikke noe du bare durer i gang med. Du planlegger, risikovurderer – og så planlegger du en gang til, sier han.
Samarbeidet med Forskningsparken beskriver han som avgjørende.
– Det hadde vært lett å si nei. I stedet møtte vi åpenhet og en veldig god dialog. Det sier mye om ønsket om å få ny, forskningsbasert aktivitet hit.
)
Synes du at du bruker for mye tid på mobilen? Er du bekymret for hva skjermer gjør med barna våre? I så fall er du en del av en stor bevegelse, med linjer tilbake til antikken. Trine Syvertsen fra UiO har sett nærmere på vår trang til å koble av.
)
Bak delvis lukkede dører på Forskningsparkens grunnplan finner du et virvar av kobberrør, kolber og reagensrør, dyser, målere og slanger. Her holder forskere ved UiOs Senter for Materialvitenskap og Nanoteknologi (SMN) til. De forsøker blant annet å finne løsninger på vårt behov for klima- og miljøvennlig energi.
)
)
)
)